Første skritt mot Ullevaal er tatt!

Jeg beklager, men det ble ingen utbetaling for riktig svar!

 
Vi har en god statistikk mot Kolbotn IL, og før kampen på Oppegårds anlegg Østre Greverud, følte vi at avansement til 2. kvalik var godt innenfor rekkevidde. De hadde blitt nummer syv i den amputerte serien i 4. divisjon i 2021. Ettersom kampen kom nærmere ble vi noe mindre sterke i troa. Ja, da var det bare å komme i gang!

Kampen ble forberedt med oppvarming på vanlig måte, folkedans fra Stovner. Vi ble litt usikre da vi så at gutta ikke var helt i takt.

Klare for årets første offisielle kamp.

Hjemmefansen feiret sesongstart med et iherdig forsøk på å tåkelegge og forgifte hele området. Jaja, det er jo litt kuult med engasjement.

Ishak med kampens første spark på ballen.

Kampen åpnet ganske lovende. Vi hadde forventet at det kunne være litt usikkerhet i lagene med hensyn til flyten i spillet i den første tellende kampen. Men for vår del er det tydelig at den stigningen vi har sett i treningskampene ikke er tilfeldig. Kolbotn var også med på åpningens høye tempo, og villighet til å spille fotball. Det ble egentlig ikke noen store sjanser ut av at spillet bølget fram og tilbake. Etter et kvarters tid ble tempoet senket, og noe av det spennende spillet ble borte.

Kasper var tydelig fortsatt preget av koronarestriksjonene. Han ville ha minst en meters avstand til motspillerne.

Det oppsto noen situasjoner foran hvert lags mål. Kolbotns keeper ble testet her, og han holdt unna.

Også Igor i vårt mål fikk vise at han var spretten og flink til å strekke seg ut.

Den lille senkningen i nivået på kampen viste seg å ikke vedvare. Gutta var tydelig ikke utslitte, for mot slutten av kampen tok intensiteten seg opp igjen. Men, ingen av lagene var veldig farlige foran mål. Stovner så ut til å ha et mer homogent lag enn Kolbotn. Det var synlig forskjell på en del av deres spillere. Derfor kunne det virke som om Stovner egentlig hadde bedre kontroll. Men foreløpig var det for få gode gjennomspill til angriperne. Litt unøyaktighet som helt sikkert vil bedre seg etter hvert som det blir spilt flere tellende kamper.

Omgangen endte målløs, men med tegn på at kampen ville kunne bli bedre i annen omgang. Da ville det nok også bli ønsket at kampen skulle avsluttes etter ordinær tid. Ekstraomganger og straffespark var det kanskje ikke nok krefter til å fullføre med stil, for noen av lagene.

Kolbotn med resultatløst frispark fra ca. 25 meter. 

Stovner er frampå med en mulighet. Men det ble ikke noe av den heller.

Stor trengsel i Stovners femmeter. De ble for trangt, for det ble ikke noe målresultat i denne situasjonen.

Osama hadde tatt turen for å se lagkameratene i aksjon. Han har ødelagt menisken, og blitt operert. Dessverre ser det ut til å bli en langvarig rekonvalesens. Kanskje blir han klar til sommeren.

Forventningene til annen omgang så ut til å slå til. Pausepraten i garderobene hadde hatt virkning. Tempoet var høyere igjen, og innsatsen var det ikke noe å si på. Og nå kom resultatet. Allerede etter drøyt 10 minutter fikk Mikail fra omtrent fem meter satt inn 0–1. Det var bare så synd at det bare tok noen få minutter før Kolbotn utlignet. Og de var virkelig på hugget, for bare 2 minutter etter trodde de at de hadde scoret igjen. Dessverre for dem godkjente dommeren ikke målet. Vår spiller ble liggende nede en stund. Men det gikk bra.

Mikail skyter . . .

. . . og ballen ligger i mål.

Nok en gang fikk vi bekreftet bekymringen som ligger i at man kan ikke være oppmerksom nok på at de første minuttene etter scoring, ofte fører til nytt mål. Kolbotn utligner . . .

. . . og her tror de at de har scoret igjen. Det ble litt mas da dommeren ikke godkjente målet.

Kolbotn var veldig aggressive. Og det oppsto noen episoder. Ikke veldig alvorlig. Bortsett fra litt unødvendig mas fra et par av våre gutter, viste denne delen av spillet at Stovner hadde hånd om spillet. Etter 20 minutter presset vi kraftig, og Kolbotn greide ikke å rydde ordentlig opp i forsvaret, men måtte bare få ballen unna. Det førte til at Stovner fikk fire cornere på rad. Den siste endte med et skudd over.

10 minutter etter var Stovner frampå igjen. I kamp mellom Carl og keeperen ble ballen liggende fri, og en snarrådig Yaz satte inn Stovners mål nummer 2.

Presset mot Kolbotn resulterte igjen i en haug med cornere, dessverre resultatløse. Vi hadde ytterligere en stor sjanse.

Yaz viser gamle goalgetterinstinkter. Er på plass til riktig tid, og ikke minst har påskrudd hode. Stovner leder 1–2.

Stovner fortsetter å plage Kolbotns forsvar . . .

Kasper og Yaz, det tohodete trollet, styrer ballen akkurat utenfor.

Det gikk mot slutten av kampen, og Stovner ble mer opptatt av å beholde ledelsen. Det førte til litt mer ballbesittelse hos Kolbotn, uten at de fikk gjort så mye ut av det. De hadde en god mulighet, og rett før slutt fikk de en seriecorner, som vi ikke fikk avklart ordentlig. Sånt ser litt nifst ut, men vi hadde egentlig god kontroll. Slik kampen utviklet seg kom det tydelig fram at vi har noe godt på gang, vi var det beste laget, og vant en fortjent seier.

Kolbotn er et godt lag med skikkelig tæl, men kan muligens ha litt varierende nivå på spillerne. Kanskje mange unge. Her presser de mot slutten av kampen. Vi skal møte dem igjen allerede i den første seriekampen 5. april på Rommensletta, kl. 20.15. Det blir garantert spennende, de er sikkert skikkelig gira på revansje!

Takk for kampen!

Det  henger vi oss på: Takk for kampen, og ikke minst for de lovende taktene vi ble presentert. Nå er det bare å merke av i kalenderen når A-laget spiller!